Soppen som henter vannet selv: SINTEF oppdaterer rådene om ekte hussopp

De fleste ubudne gjester i et hus har i det minste anstendighet nok til å vise seg. Ekte hussopp gjør det motsatte. Den jobber i mørket under gulvet og bak panelet, og når den endelig gir seg til kjenne, har den ofte holdt på lenge.

22. oktober sendte SINTEF ut en pressemelding om råtesopp i bygninger. Bakgrunnen er en oppdatert anvisning i Byggforskserien, 720.082 Ekte hussopp og andre råtesopper – skader, kartlegging og utbedring. Den gir råd om hvordan råtesopp kan kartlegges, forebygges og utbedres. Ifølge SINTEF vil omtrent halvparten av norske boliger før eller siden få fuktskader.

Den verste av dem

Blant råtesoppene er det ekte hussopp som gir de mest alvorlige skadene, skriver SINTEF. Soppen bryter raskt ned trevirke og sprer seg ofte i det skjulte, slik at omfanget kan være stort når angrepet oppdages.

Det som gjør den ekstra lumsk, er at den ikke holder seg til treverket. Seniorrådgiver John Einar Thommesen i SINTEF forklarer i pressemeldingen at ekte hussopp kan spre seg på tvers av uorganiske materialer som mørtel og mineralull. Soppen transporterer vann og næring selv, og kan derfor vokse inn i områder som i utgangspunktet er tørre. Med andre ord har den med seg matpakke og drikkeflaske.

Synlige tegn kan ifølge SINTEF være buler i gulvlister, trappevanger og paneler, og brunt sporestøv.

Her trives den

Råteangrep kan oppstå i både nyere og eldre bygninger dersom konstruksjonene er fuktige over tid. Anvisningen tar blant annet for seg kryperom, kjellere, yttervegger, tak og våtrom. Fukten kan komme fra nedbør, vannlekkasjer, inne- og uteluft eller grunnen.

• Kjelleren: Trevirke som står i direkte kontakt med gulv eller vegger av betong og mur er særlig utsatt, for eksempel innredninger, skillevegger og trappevanger.
• Nyere bygg: Utkragede bygningsdeler med eksponert endeved kan gi gode vekstforhold for råtesopp.
• Eldre murgårder: I teglbygninger med trebjelkelag og tretak kan innmurt trevirke bli fuktig over tid. Etterisolerer man innvendig og reduserer uttørkingen, kan det utvikles råtesopp som er vanskelig å oppdage.

Samme dag omtalte VVS forum en ny Opinion-undersøkelse blant leilighetsbeboere. Der var vannlekkasje, fuktskader, takskader og råteskader de fire vanligste skadene som ble oppgitt, og Øyvind Magerøy i VIS Forsikring pekte på at råte ofte utvikler seg i det skjulte og over lang tid. Les saken hos VVS forum.

Fjerne soppen er ikke nok

Det viktigste tiltaket er forebygging, skriver SINTEF: god utforming, riktig utførelse, tørre materialer og mulighet for uttørking. Det handler om å hindre langvarig høy fuktighet.

Og har skaden først skjedd, er det ifølge Thommesen ikke nok å fjerne soppen. Fuktkilden og årsaken til angrepet må avdekkes. Ved ekte hussopp må man ta høyde for større spredningsrisiko enn ved andre sopptyper, og utbedringen krever særskilte tiltak. Har angrepet svekket konstruksjonen, må man vurdere om den må forsterkes eller erstattes, og hva som trengs for å sikre et godt inneklima.

Det er her det blir alvorlig. En bjelke som har stått fuktig i årevis, sier ikke fra. Den bare gir etter litt etter litt, mens livet i rommet over går sin vante gang.

Fukt over tid er nøkkelordet

Legg merke til hvor ofte uttrykket «over tid» går igjen. Råte handler sjelden om én dårlig dag, men om fukt som får bli værende. Derfor er det verdt å vite hvordan fuktnivået utvikler seg i kryperommet, kjelleren og under badet, ikke bare hvordan det ser ut den ene gangen noen tar en titt.

Oppdages fukten mens den fortsatt bare er fukt, kan bjelkelaget, svillen og trappevangen få leve et langt og kjedelig liv. Bygningsdelene holder lenger, og miljøet slipper å bære en skade som kunne vært unngått.

TEK-Zence-sensorer måler blant annet fukt og temperatur og varsler i appen når verdiene endrer seg. Les mer om smarte sensorer i hjemmet, og bruk vedlikeholdsplanen til å huske de faste sjekkpunktene i kjeller, kryperom og på loftet. Flere saker finner du på Aktuelt.

Kilde: SINTEF, «Råtesopp i bygninger: Hvordan oppdage og utbedre skadene» (pressemelding via NTB Kommunikasjon, 22.10.2026). Se også VVS forum, «Disse skadene topper statistikken i leilighetsbygg» (22.10.2026).